Hold alt det Herren din Gud har befalt, så du vandrer på Hans veier, holder Hans forskrifter, Hans bud, Hans dommer og Hans vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moseloven, så du kan handle klokt i alt det du gjør, og hvor du enn skulle gå,
for at Herren kan la sitt Ord gå i oppfyllelse, det Han talte om meg, da Han sa: ‘Hvis dine sønner tar seg i vare på sin vei, så de vandrer i sannhet for Mitt ansikt, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, da skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’
Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde med de to øverstkommanderende for Israels hærer, mot Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot det komme krigsblod på beltet han hadde rundt livet, og på sandalene som var på føttene hans.
Men vis barmhjertighet mot gileaditten Barsillais sønner og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
Og se, du har med deg Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en grusom forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.’
Så sa han: «Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel hadde vendt seg mot meg og ville at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet ble tatt, og det ble gitt til min bror. For det ble gitt ham av Herren.
Derfor gikk Batseba inn til kong Salomo for å tale med ham for Adonja. Kongen reiste seg for å møte henne og falt på kne for henne. Så satte han seg på tronen og fikk satt fram en trone for kongens mor og hun satte seg ved hans høyre hånd.
Deretter sa hun: «Jeg vil bære fram en liten bønn til deg. Du må ikke avvise meg.» Kongen sa til henne: «Bare spør, du min mor, for jeg skal ikke avvise deg.»
Kong Salomo svarte og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om sjunemitten Abisjag til Adonja? Du kan da bare be om kongedømmet for ham også – for han er jo min eldre bror – og både presten Abjatar og Joab, Serujas sønn, er på hans side.»
Derfor, så sant Herren lever, Han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone, Han som har opprettet et kongedømme for meg, slik Han lovte: I dag skal Adonja dø!»
Til presten Abjatar sa kongen: «Dra til Anatot, til dine egne marker, for du fortjener å dø. Men jeg skal ikke drepe deg nå, for du bar Herren Guds ark for min far David, og når min far ble fornedret, ble også du ydmyket.»
Deretter nådde nyheten fram til Joab. For Joab hadde støttet Adonja, selv om han ikke hadde støttet Absalom. Så flyktet Joab til Herrens telt, og han grep tak i hornene på alteret.
Dette ble fortalt til kong Salomo: «Joab har flyktet til Herrens telt. Der er han, ved alteret.» Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, av sted og sa: «Gå, slå ham ned!»
Benaja gikk til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: ‘Kom ut!’» Han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Og Benaja gikk tilbake til kongen med beskjed og sa: «Dette sa Joab, og slik svarte han meg.»
Da sa kongen: «Gjør som han har sagt, hogg ham ned og begrav ham, så du kan få det uskyldige blodet bort fra meg og fra min fars hus, det som Joab har utøst.
Så skal Herren la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han hogg ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han. Han drepte dem med sverdet: Abner, Ners sønn, øverstkommanderende for Israels hær, og Amasa, Jeters sønn, øverstkommanderende for Judas hær, uten at min far David visste om det.
Derfor skal deres blod komme tilbake over Joab og over hans etterkommere til evig tid. Men over David og hans etterkommere, over hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»
For den dagen du går ut og over Kedronbekken, skal det være slik: Da skal du vite for visst at du sannelig skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
Etter at det hadde gått tre år, skjedde det at to av Sjimis slaver rømte til Akisj, Ma’akas sønn, Gats konge. De talte til Sjimi og sa: «Se, slavene dine er i Gat.»
Da sendte kongen bud og kalte Sjimi til seg, og han sa til ham: «Fikk jeg deg ikke til å sverge ved Herren? Jeg advarte deg og sa: ‘Du skal vite for visst at den dagen du går ut og drar til noe annet sted, skal du sannelig dø?’ Og du sa til meg: ‘Det er rett, jeg har hørt dette budskapet.’
Videre sa kongen til Sjimi: «Du kjenner til – noe ditt hjerte også erkjenner – all den ondskap du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.