Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar fram for mitt åsyn. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, så jeg lar mitt navn bo der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
Hvis du nå vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, med et helt hjerte og i oppriktighet, så du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine bud og mine lover,
så vil jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, slik som jeg lovte din far David da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
Men hvis dere og deres barn vender dere bort fra meg og ikke holder de bud og lover som jeg har gitt dere, men går bort for å dyrke andre guder og tilbe dem,
da vil jeg utrydde Israel av det landet jeg har gitt dem. Det huset jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn. Og Israel skal bli til et ordspråk og til en spott blant alle folk.
Selv om dette huset er aldri så høyt, så skal likevel alle som går forbi det, bli forferdet og spotte. Og når noen da spør: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset? -
da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder og tilba dem og dyrket dem, derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.
Dette er grunnen til at kong Salomo tok ut pliktarbeidere til å bygge Herrens hus og sitt eget hus og Millo og Jerusalems murer og Hasor og Megiddo og Geser:
Farao, kongen i Egypt, hadde dratt opp og inntatt Geser og satt ild på byen og drept kana’aneerne som bodde der. Så hadde han gitt byen i medgift til sin datter, Salomos kone.
og alle de forrådsbyene han hadde, byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt det andre han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det landet han rådde over.
alle de etterkommere av disse folk som var blitt igjen i landet fordi Israels barn ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem tok Salomo til arbeidspliktige treller, og det har de vært til denne dag.
Men Salomo tok ikke noen av Israels barn til å være trell. De var hans krigsmenn og hoffmenn og høvdinger og våpensveiner og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk.
Tre ganger om året ofret Salomo brennoffer og fredsoffer på det alteret han hadde bygd for Herren, og han brente røkelse ved det alteret som sto for Herrens åsyn. Og så bygde han huset ferdig.