Men mordernes barn drepte han ikke, etter det som er skrevet i Mose lovbok, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn skal ikke lide døden for sine foreldres skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
Men Israels konge Joasj sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: La min sønn få din datter til hustru! Men de ville dyrene på Libanon kom farende og trampet ned tornebusken.
Du har slått Edom, og derfor er du blitt overmodig. Vær tilfreds med den æren, og bli hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over deg, så du går til grunne, både du og Juda med deg?
Men Amasja hørte ikke på ham. Da dro Israels konge Joasj opp, og han og Judas konge Amasja prøvde styrke med hverandre ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Judas konge Amasja, sønn av Joasj, Akasjas sønn, ble tatt til fange av Israels konge Joasj ved Bet-Sjemesj. Og da de kom til Jerusalem, rev han ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra’importen til Hjørneporten, fire hundre alen.
Og han tok alt det gull og sølv og alle de kar som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og dessuten gisler. Så vendte han tilbake til Samaria.
Det som ellers er å fortelle om Joasj, om det han gjorde, og om hans store gjerninger og hans krig med Judas konge Amasja, det er skrevet i Israels kongers krønike.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort og fått Israel til å gjøre.
Han vant tilbake landområdene som hadde tilhørt Israel fra der hvor veien går til Hamat, og til Ødemarks-havet, slik som Herren, Israels Gud, hadde talt ved sin tjener profeten Jona, Amittais sønn, fra Gat-Hefer.
Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, om alt det han gjorde, og om alle hans store gjerninger, om de kriger han førte og hvordan han vant tilbake til Israel den del av Damaskus og Hamat som før hadde tilhørt Juda, det er skrevet i Israels kongers krønike.