Herren slo kongen, så han ble spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv, og Jotam, kongens sønn, sto for kongens hus og dømte landets folk.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans fedre hadde gjort. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre.
Slik gikk det ordet i oppfyllelse som Herren hadde talt til Jehu. Han hadde sagt: Dine sønner skal sitte på Israels trone til fjerde ledd. Og slik ble det.
På den tiden dro Menahem ut fra Tirsa og herjet Tifsah med alt som var der, og hele landområdet som hører til. Byen hadde ikke åpnet portene for ham, derfor herjet han den. Alle de kvinner i byen som var med barn, skar han opp.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Så lenge han levde, vendte han seg ikke bort fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre.
De pengene som Menahem skulle gi til kongen i Assyria, fikk han inn ved å legge skatt på Israel, på alle rikmenn, femti sekel på hver. Så vendte kongen i Assyria tilbake og ble ikke lenger i landet.
Og hans høvedsmann Pekah, sønn av Remalja, fikk i stand en sammensvergelse mot ham og slo ham i hjel i Samaria i borgen i kongens hus. Han drepte også Argob og Arje. Han hadde med seg femti mann av gileadittene, og da han hadde drept Pekahja, ble han konge etter ham.
I Israels konge Pekahs dager kom kongen i Assyria Tiglat-Pileser og tok Ijon og Abel-Bet-Ma’aka og Janoah og Kedesj og Hasor og Gilead og Galilea, hele Naftalis land, og han bortførte innbyggerne til Assyria.
Og Hosea, Elas sønn, fikk i stand en sammensvergelse mot Pekah, Remaljas sønn, og slo ham i hjel og ble konge etter ham i Jotams, Ussias sønns tjuende år.