En kvinne som var kone til en av profetdisiplene, ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer pengeutlåneren for å ta mine to sønner som slaver.»
Da sa Elisja til henne: «Hva skal jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?» Hun sa: «Din tjenerinne har ikke annet enn en krukke med olje i huset.»
Når du har kommet inn, skal du stenge døren etter deg og dine sønner. Så skal du helle den i alle disse karene, og sett de fulle karene til side etter hvert!»
En dag skjedde det at Elisja dro til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som overtalte ham til å spise litt brød. Det ble slik når han senere dro forbi, at han kom innom der for å spise brød.
La oss lage et lite rom ovenpå på muren. La oss sette inn en seng til ham der, og et bord, en stol og en lysestake. Da kan han ta inn der hver gang han kommer til oss.»
Han sa til Gehasi: «Si nå til henne: Se, du har gjort deg umak for oss med all din omsorg. Hva kan jeg gjøre for deg? Vil du jeg skal tale til kongen på dine vegne eller til øverstkommanderende for hæren?» Hun svarte: «Jeg bor jo blant mitt eget folk.»
Så kalte hun på sin mann og sa: «Jeg ber deg, send en av de unge mennene og en av eselhoppene, så jeg kan skynde meg til den Guds mann og komme tilbake igjen.»
Så dro hun av sted og nådde fram til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne langt borte, skjedde det at han sa til sin tjener Gehasi: «Se, denne sjunamitt-kvinnen!
Men da hun kom fram til Guds mann på høyden, omfavnet hun føttene hans, og Gehasi kom da for å få henne bort. Men Guds mann sa: «La henne være! For hennes sjel er dypt bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og har ikke sagt noe til meg.»
Da sa han til Gehasi: «Bind opp om deg, ta staven min i hånden og gå av sted! Hvis du møter noen mann, skal du ikke hilse på ham. Hvis en mann hilser på deg, skal du ikke svare ham. Men du skal gå og legge staven min på ansiktet til gutten.»
Gehasi dro i forveien for dem. Han la staven på ansiktet til gutten, men det kom ingen lyd eller noe tegn på at han oppfattet noe. Derfor dro han tilbake for å møte Elisja, og han talte til Elisja og sa: «Gutten er ikke våken.»
Han steg opp og la seg over gutten. Han la munnen sin mot munnen hans, øynene sine mot øynene hans, og hendene sine mot hendene hans. Han strakte seg ut over gutten, og guttens kropp ble varm.
Elisja vendte tilbake til Gilgal, og det var hungersnød i landet. Profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett på en stor gryte og kok stuing til profetdisiplene!»
Da gikk en av dem ut på marken for å samle urter. Han fant en vill slyngplante og samlet kappen full av ville belger. Så kom han og kuttet dem opp i gryten med stuing, selv om de ikke visste hva det var.
Så øste de den opp så mennene kunne få spise. Men da de begynte å spise av stuingen, ropte de og sa: «Guds mann, det er død i gryten!» Og de kunne ikke spise av den.
Da sa han: «Så kom med litt mel!» Han drysset det opp i gryten og sa: «Øs det opp til folket, så de kan få spise.» Da fantes det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Så kom en mann fra Ba’al-Sjalisja. I knyttet sitt hadde han med brød bakt av førstegrøden, 20 byggbrød og nymodent korn til Guds mann. Elisja sa: «Gi det til folket, så de kan få spise.»
Men tjeneren hans sa: «Hva? Skal jeg sette dette fram rett foran 100 menn?» Da sa han igjen: «Gi det til folket, så de kan få spise. For så sier Herren: ‘De skal spise og få til overs.’»