|
| 1 |
|
| Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa: |
|
| 2 |
|
| Når vil dere da en gang sette en grense for deres ord? Kom til fornuft, så kan vi tale sammen! |
|
| 3 |
|
| Hvorfor blir vi regnet som fe? Hvorfor er vi urene i deres øyne? |
|
| 4 |
|
| Og du som sliter deg selv i stykker i din vrede! Skal jorden bli øde for din skyld og fjell bli flyttet fra sin plass? |
|
| 5 |
|
| Like fullt skal den ugudeliges lys bli slokt, og ilden på hans arne skal ikke lyse. |
|
| 6 |
|
| Lyset skal bli til mørke i hans telt, og hans lampe skal slokne for ham. |
|
| 7 |
|
| Hans sterke skritt skal bli hindret, og hans egne planer skal styrte ham. |
|
| 8 |
|
| Han blir fanget i garnet med sine føtter, og han går inn i et nett. |
|
| 9 |
|
| En snare griper ham om hælen, et rep holder ham fast. |
|
| 10 |
|
| Skjult i jorden er det garnet han fanges i, og fellen ligger på hans vei. |
|
| 11 |
|
| Redsler forferder ham rundt omkring og jager ham hvor han setter sin fot. |
|
| 12 |
|
| Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side. |
|
| 13 |
|
| Hans hud fortæres stykke for stykke. Dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. |
|
| 14 |
|
| Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til. Du lar ham dra av sted til redslenes konge*. |
|
| 15 |
|
| Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt. Det blir strødd svovel over hans bosted. |
|
| 16 |
|
| Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans greiner. |
|
| 17 |
|
| Hans minne blir borte i landet, og hans navn nevnes ikke mer ute på marken. |
|
| 18 |
|
| Han støtes fra lyset ut i mørket, han jages bort fra jorderike. |
|
| 19 |
|
| Han har ikke barn og ikke etterkommere blant sitt folk, og det finnes ingen i hans bolig som har sluppet unna. |
|
| 20 |
|
| De som bor i Vesten, blir forferdet over hans dag, og de som bor i Østen, blir grepet av redsel. |
|
| 21 |
|
| Ja, slik går det med den urettferdiges bolig, slik går det med hjemmet til den som ikke kjenner Gud. |
|
|
|
|