|
| 1 |
|
| Elihu tok igjen til orde og sa: |
|
| 2 |
|
| Hør mine ord, dere vise! Lytt til meg, dere som har kunnskap! |
|
| 3 |
|
| Øret prøver jo ordene slik ganen smaker på maten. |
|
| 4 |
|
| Så la oss velge det som er rett, og sammen finne ut hva som er godt. |
|
| 5 |
|
| Job har sagt: «Jeg er rettferdig, Gud har satt min rett til side. |
|
| 6 |
|
| Jeg har rett, men blir tatt for en løgner. Jeg er uten synd, men en drepende pil har såret meg.» |
|
| 7 |
|
| Finnes det en mann som Job? Han fyller munnen med spott slik andre drikker vann. |
|
| 8 |
|
| Han reiser i følge med dem som gjør ondt, og ferdes med de urettferdige, |
|
| 9 |
|
| for han har sagt: «En mann har ingen nytte av å søke gunst hos Gud.» |
|
| 10 |
|
| Men dere forstandige, hør heller på meg: Det er langt fra Gud å være urettferdig, og fra Den veldige å gjøre ondt. |
|
| 11 |
|
| Han gir oss igjen for våre handlinger, gir lønn etter gjerning. |
|
| 12 |
|
| Sann mine ord: Gud gjør ikke urett, Den veldige fordreier ikke retten. |
|
| 13 |
|
| Hvem har gitt ham tilsyn med jorden, hvem har overlatt hele verden til ham? |
|
| 14 |
|
| Om han kun tenkte på seg selv og holdt ånden, pusten sin, tilbake, |
|
| 15 |
|
| da ville hver levende skapning dø og mennesket vende tilbake til støv. |
|
| 16 |
|
| Har du forstand, så hør dette! Lytt til det jeg sier! |
|
| 17 |
|
| Kan en som forakter retten, dømme andre? Dømmer du den skyldig som er mektig og rettferdig? |
|
| 18 |
|
| Vil noen kalle kongen en kjeltring, eller si: «skyldig» til stormenn? |
|
| 19 |
|
| Men Gud tar ikke hensyn til høvdinger, velger ikke rikfolk framfor fattige. De er alle et verk av hans hånd. |
|
| 20 |
|
| De dør i hast midt på natten, folk rystes og går til grunne. Selv mektige viker, men ikke for menneskehånd. |
|
| 21 |
|
| Guds øyne følger menneskets veier, hvert skritt ser han. |
|
| 22 |
|
| Ikke noe mørke, ingen dødsskygge kan skjule dem som gjør urett. |
|
| 23 |
|
| Han gir ikke lang frist før mennesket må møte i Guds rett. |
|
| 24 |
|
| Han knuser mektige uten forhør, setter andre i deres sted. |
|
| 25 |
|
| Han legger merke til det de gjør. En natt slår han dem over ende og knuser dem. |
|
| 26 |
|
| Han straffer dem som lovløse et sted der alle kan se. |
|
| 27 |
|
| For de vendte seg bort fra ham og ga ikke akt på hans veier. |
|
| 28 |
|
| Da nådde de fattiges rop til ham, han hørte skriket fra de hjelpeløse. |
|
| 29 |
|
| Om Gud tier, hvem kan dømme ham? Om han skjuler ansiktet, hvem kan se ham? Han er over hvert folkeslag og hvert menneske, |
|
| 30 |
|
| så ingen ugudelig får være konge og legge snarer for folket. |
|
| 31 |
|
| Har vel du sagt til Gud: «Jeg har avlagt en ed og vil ikke øve vold. |
|
| 32 |
|
| Og det jeg selv ikke ser, må du vise meg slik at jeg ikke fortsetter å synde.» |
|
| 33 |
|
| Skal Gud lønne deg som du ønsker når du avviser ham? Det er du som må velge, ikke jeg. Si det du vet! |
|
| 34 |
|
| Hver vis mann som hører på meg, ja, alle forstandige mennesker, vil si til meg: |
|
| 35 |
|
| «Job taler uten kunnskap, hans ord mangler mening. |
|
| 36 |
|
| La Job for alltid prøves, han svarer som en ugjerningsmann. |
|
| 37 |
|
| Han føyer lovbrudd til sin synd og spotter midt iblant oss, bruker store ord mot Gud.» |
|
|
|
|