|
| 1 |
|
| Rop nå bare! Finnes det noen som vil svare deg? Og til hvem av de hellige vil du vende deg? |
|
| 2 |
|
| For vrede dreper dåren, og bitterhet tar livet av den enfoldige. |
|
| 3 |
|
| Jeg har sett dåren slå rot, men plutselig måtte jeg forbanne stedet der han bor. |
|
| 4 |
|
| Hans sønner er langt fra frelse, de knuses i porten, og det finnes ingen som kan fri dem ut. |
|
| 5 |
|
| For den sultne spiser opp hans avling, selv ut fra tornene tar de den, og en snare snapper deres rikdom. |
|
| 6 |
|
| For lidelsen kommer ikke opp fra støvet, og det spirer ikke møye opp fra jorden. |
|
| 7 |
|
| Likevel er mennesket født til møye, slik som ildens gnister fyker oppover. |
|
| 8 |
|
| Men var det meg, ville jeg søke Gud, og til Gud ville jeg overgi min sak, |
|
| 9 |
|
| Han som gjør store og uransakelige ting, underfulle gjerninger uten tall. |
|
| 10 |
|
| Han gir regn til jordens overflate og sender vann til utkantene av landet. |
|
| 11 |
|
| De fornedrede setter Han høyt opp, og de som sørger, blir løftet opp i trygghet til frelse. |
|
| 12 |
|
| Han gjør de listiges planer til intet, så deres hender ikke kan få sette deres planer i verk. |
|
| 13 |
|
| Han fanger de vise i deres egen list, og de listiges råd blir bare hastverk. |
|
| 14 |
|
| Om dagen møter de mørket, og som det var natten, famler de seg fram midt på dagen. |
|
| 15 |
|
| Men Han frelser fra sverdet, fra deres munn, og den fattige fra den sterkes hånd. |
|
| 16 |
|
| Derfor er det håp for den hjelpeløse, og uretten lukker sin munn. |
|
| 17 |
|
| Se, salig er det menneske som Gud refser. Derfor må du ikke forakte den Allmektiges tukt! |
|
| 18 |
|
| For Han sårer, men Han forbinder også! Han knuser, men Hans hender leger! |
|
| 19 |
|
| I seks trengsler skal Han fri deg ut, ja, i den sjuende skal ikke noe ondt ramme deg. |
|
| 20 |
|
| I hungersnød skal Han forløse deg fra døden, og i strid fra sverdets grep. |
|
| 21 |
|
| Du skal bli skjult fra tungens snert, og du skal ikke frykte for ødeleggelsen når den kommer. |
|
| 22 |
|
| Du skal bare le av ødeleggelse og hungersnød, og du skal ikke frykte for jordens villdyr. |
|
| 23 |
|
| For du skal ha en pakt med steinene på marken, og villdyrene på marken skal holde fred med deg. |
|
| 24 |
|
| Du skal få kjenne at det er fred i ditt telt. Du skal se over ditt bosted og finne at ingenting mangler. |
|
| 25 |
|
| Du skal også vite at din slekt skal bli tallrik og ditt avkom som gresset på marken. |
|
| 26 |
|
| I fullmoden alder skal du nå graven, slik et kornbånd modner i sin tid. |
|
| 27 |
|
| Se, dette har vi gransket ut. Og slik er det! Hør det og erkjenn dette, du også!» |
|
|
|
|