|
| 1 |
|
| Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov. |
|
| 2 |
|
| Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte |
|
| 3 |
|
| og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier. |
|
| 4 |
|
| Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie. |
|
| 5 |
|
| O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter! |
|
| 6 |
|
| Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud. |
|
| 7 |
|
| Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne. |
|
| 8 |
|
| Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig! |
|
| 9 |
|
| Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord. |
|
| 10 |
|
| Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud! |
|
| 11 |
|
| I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig. |
|
| 12 |
|
| Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter! |
|
| 13 |
|
| Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn. |
|
| 14 |
|
| Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom. |
|
| 15 |
|
| På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier. |
|
| 16 |
|
| I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord. |
|
| 17 |
|
| Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord. |
|
| 18 |
|
| Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov! |
|
| 19 |
|
| Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig! |
|
| 20 |
|
| Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid. |
|
| 21 |
|
| Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud. |
|
| 22 |
|
| Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd. |
|
| 23 |
|
| Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter. |
|
| 24 |
|
| Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere. |
|
| 25 |
|
| Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord! |
|
| 26 |
|
| Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter! |
|
| 27 |
|
| La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger. |
|
| 28 |
|
| Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord! |
|
| 29 |
|
| Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov! |
|
| 30 |
|
| Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig. |
|
| 31 |
|
| Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme! |
|
| 32 |
|
| Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst. |
|
| 33 |
|
| Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden. |
|
| 34 |
|
| Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte. |
|
| 35 |
|
| Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst. |
|
| 36 |
|
| Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning! |
|
| 37 |
|
| Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei! |
|
| 38 |
|
| Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig! |
|
| 39 |
|
| Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode. |
|
| 40 |
|
| Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet! |
|
| 41 |
|
| La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord! |
|
| 42 |
|
| Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord. |
|
| 43 |
|
| Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer. |
|
| 44 |
|
| Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid. |
|
| 45 |
|
| La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger. |
|
| 46 |
|
| Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme. |
|
| 47 |
|
| Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker. |
|
| 48 |
|
| Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter. |
|
| 49 |
|
| Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp! |
|
| 50 |
|
| Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live. |
|
| 51 |
|
| De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket. |
|
| 52 |
|
| Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet. |
|
| 53 |
|
| En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov. |
|
| 54 |
|
| Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus. |
|
| 55 |
|
| Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov. |
|
| 56 |
|
| Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger. |
|
| 57 |
|
| Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord. |
|
| 58 |
|
| Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord! |
|
| 59 |
|
| Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd. |
|
| 60 |
|
| Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud. |
|
| 61 |
|
| De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt. |
|
| 62 |
|
| Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover. |
|
| 63 |
|
| Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger. |
|
| 64 |
|
| Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter! |
|
| 65 |
|
| Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord. |
|
| 66 |
|
| Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud. |
|
| 67 |
|
| Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord. |
|
| 68 |
|
| Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter! |
|
| 69 |
|
| De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte. |
|
| 70 |
|
| Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov. |
|
| 71 |
|
| Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter. |
|
| 72 |
|
| Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv. |
|
| 73 |
|
| Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud! |
|
| 74 |
|
| De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord. |
|
| 75 |
|
| Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig. |
|
| 76 |
|
| La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener! |
|
| 77 |
|
| La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst. |
|
| 78 |
|
| La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger. |
|
| 79 |
|
| La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd! |
|
| 80 |
|
| La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme! |
|
| 81 |
|
| Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord. |
|
| 82 |
|
| Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig? |
|
| 83 |
|
| For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke. |
|
| 84 |
|
| Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere? |
|
| 85 |
|
| De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov. |
|
| 86 |
|
| Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig! |
|
| 87 |
|
| På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger. |
|
| 88 |
|
| Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd. |
|
| 89 |
|
| Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen. |
|
| 90 |
|
| Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der. |
|
| 91 |
|
| Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere. |
|
| 92 |
|
| Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet. |
|
| 93 |
|
| Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live. |
|
| 94 |
|
| Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger. |
|
| 95 |
|
| De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd. |
|
| 96 |
|
| På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt. |
|
| 97 |
|
| Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den. |
|
| 98 |
|
| Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem. |
|
| 99 |
|
| Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd. |
|
| 100 |
|
| Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger. |
|
| 101 |
|
| Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord. |
|
| 102 |
|
| Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig. |
|
| 103 |
|
| Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn! |
|
| 104 |
|
| Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti. |
|
| 105 |
|
| Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. |
|
| 106 |
|
| Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover. |
|
| 107 |
|
| Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord! |
|
| 108 |
|
| La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover! |
|
| 109 |
|
| Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt. |
|
| 110 |
|
| De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger. |
|
| 111 |
|
| Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede. |
|
| 112 |
|
| Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden. |
|
| 113 |
|
| De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg. |
|
| 114 |
|
| Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. |
|
| 115 |
|
| Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud! |
|
| 116 |
|
| Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp! |
|
| 117 |
|
| Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter. |
|
| 118 |
|
| Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves. |
|
| 119 |
|
| Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd. |
|
| 120 |
|
| Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer. |
|
| 121 |
|
| Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig. |
|
| 122 |
|
| Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig! |
|
| 123 |
|
| Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord. |
|
| 124 |
|
| Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter! |
|
| 125 |
|
| Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd! |
|
| 126 |
|
| Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov. |
|
| 127 |
|
| Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull. |
|
| 128 |
|
| Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti. |
|
| 129 |
|
| Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem. |
|
| 130 |
|
| Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige. |
|
| 131 |
|
| Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud. |
|
| 132 |
|
| Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn! |
|
| 133 |
|
| Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig! |
|
| 134 |
|
| Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger. |
|
| 135 |
|
| La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter! |
|
| 136 |
|
| Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov. |
|
| 137 |
|
| Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise. |
|
| 138 |
|
| Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet. |
|
| 139 |
|
| Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord. |
|
| 140 |
|
| Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det. |
|
| 141 |
|
| Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger. |
|
| 142 |
|
| Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet. |
|
| 143 |
|
| Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst. |
|
| 144 |
|
| Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve! |
|
| 145 |
|
| Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter. |
|
| 146 |
|
| Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd. |
|
| 147 |
|
| Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord. |
|
| 148 |
|
| Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord. |
|
| 149 |
|
| Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover! |
|
| 150 |
|
| De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort. |
|
| 151 |
|
| Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet. |
|
| 152 |
|
| For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid. |
|
| 153 |
|
| Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov. |
|
| 154 |
|
| Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord! |
|
| 155 |
|
| Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter. |
|
| 156 |
|
| Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer! |
|
| 157 |
|
| Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd. |
|
| 158 |
|
| Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord. |
|
| 159 |
|
| Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet! |
|
| 160 |
|
| Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast. |
|
| 161 |
|
| Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord. |
|
| 162 |
|
| Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte. |
|
| 163 |
|
| Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket. |
|
| 164 |
|
| Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover. |
|
| 165 |
|
| Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem. |
|
| 166 |
|
| Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud. |
|
| 167 |
|
| Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre. |
|
| 168 |
|
| Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn. |
|
| 169 |
|
| La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord! |
|
| 170 |
|
| La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord! |
|
| 171 |
|
| Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter. |
|
| 172 |
|
| Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet. |
|
| 173 |
|
| La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger. |
|
| 174 |
|
| Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst. |
|
| 175 |
|
| La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig! |
|
| 176 |
|
| Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud. |
|
|
|
|