|
| 1 |
|
| En salme av Asaf*. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang. |
|
| 2 |
|
| Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud fram. |
|
| 3 |
|
| Vår Gud kommer og skal ikke tie. Ild fortærer foran ham, og omkring ham stormer det sterkt. |
|
| 4 |
|
| Han kaller på himmelen der oppe, og på jorden, for å dømme sitt folk: |
|
| 5 |
|
| Samle mine fromme til meg, de som har inngått pakt med meg ved offer! |
|
| 6 |
|
| Og himlene forkynner hans rettferdighet, for Gud er selv den som skal dømme. Sela. |
|
| 7 |
|
| Hør, mitt folk, jeg vil tale! Israel, jeg vil vitne for deg: Jeg er Gud, din Gud! |
|
| 8 |
|
| Jeg vil ikke irettesette deg for dine slaktoffers skyld - dine brennoffer er alltid for meg. |
|
| 9 |
|
| Jeg tar ikke okser fra ditt hus eller bukker fra innhegningene dine. |
|
| 10 |
|
| For meg tilhører alle dyr i skogen, dyrene på fjellene i tusentall. |
|
| 11 |
|
| Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og alt som rører seg på marken, er mitt. |
|
| 12 |
|
| Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg, for min er jorden og alt som fyller den. |
|
| 13 |
|
| Mon jeg skulle ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod? |
|
| 14 |
|
| Gi Gud takk som offer, og gi Den Høyeste det du har lovt, |
|
| 15 |
|
| og kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg. |
|
| 16 |
|
| Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å fortelle om mine lover og ta min pakt i din munn? |
|
| 17 |
|
| Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg. |
|
| 18 |
|
| Når du ser en tyv, slår du gjerne lag med ham, og med ekteskapsbrytere gjør du felles sak. |
|
| 19 |
|
| Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner svik. |
|
| 20 |
|
| Du sitter og taler mot din bror, du baktaler din mors sønn. |
|
| 21 |
|
| Dette har du gjort, og jeg har tidd. Du tenkte jeg var som du. Men jeg vil straffe deg og stille det fram for dine øyne. |
|
| 22 |
|
| Legg merke til dette, dere som glemmer Gud. Ellers vil jeg rive i stykker, og det er ingen som redder! |
|
| 23 |
|
| Den som gir takk som offer, ærer meg. Og den som går den rette vei, ham vil jeg la se Guds frelse. |
|
|
|
|