|
| 1 |
|
| En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter? |
|
| 2 |
|
| Tenk på flokken du vant deg i gammel tid, din egen stamme som du fridde ut, Sion-fjellet hvor du slo deg ned. |
|
| 3 |
|
| Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid! I helligdommen har fienden ødelagt alt. |
|
| 4 |
|
| Motstanderne brølte der du samler ditt folk. Sine egne hærmerker satte de opp. |
|
| 5 |
|
| Det var som når økser løftes i tykke skogen. |
|
| 6 |
|
| Slik slo de i stykker alt det utskårne med øks og med brekkstang. |
|
| 7 |
|
| De satte ild på din helligdom, de vanhelliget og rev ned stedet hvor navnet ditt bor. |
|
| 8 |
|
| De tenkte: «Vi legger dem under oss!» De brente alle Guds samlingssteder i landet. |
|
| 9 |
|
| Vi ser ikke våre egne merker. Profeter finnes ikke lenger. Ingen hos oss vet hvor lenge dette skal vare. |
|
| 10 |
|
| Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte? Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid? |
|
| 11 |
|
| Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake? Løft hånden fra fanget og gjør slutt på dette! |
|
| 12 |
|
| Men Gud, min konge fra gammel tid, du som gjør frelsesverk på jorden, |
|
| 13 |
|
| du kløvde havet med din makt og knuste uhyrenes hoder i vannet. |
|
| 14 |
|
| Du slo i stykker Leviatans hoder og ga ham til føde for folket i ørkenen. |
|
| 15 |
|
| Du brøt vei for kilder og bekker, du tørket ut mektige elver. |
|
| 16 |
|
| Din er dagen, og din er natten, du satte himmellysene og solen på plass. |
|
| 17 |
|
| Du fastsatte alle grenser på jorden, sommer og vinter er det du som har skapt. |
|
| 18 |
|
| Husk dette: Fienden spotter HERREN, et folk av dårer forakter ditt navn. |
|
| 19 |
|
| Gi ikke din turteldue til villdyr, glem aldri dine hjelpeløses liv! |
|
| 20 |
|
| Vend blikket mot din pakt! Landet er fullt av mørke steder der volden bor. |
|
| 21 |
|
| La ikke den undertrykte gå bort med skam, la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn! |
|
| 22 |
|
| Reis deg, Gud, og før din sak! Husk at du blir spottet av dårer dagen lang. |
|
| 23 |
|
| Glem ikke dine fienders rop, larmen som alltid stiger fra dem som står deg imot. |
|
|
|
|