Så la hele menigheten av Israels barn ut på reisen fra Sinørkenen, etter Herrens Ord, og de slo leir i Refidim. Men der var det ikke vann så folket kunne få drikke.
Folket tørstet etter vann der, så folket klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna og buskapen vår dø av tørst?»
Herren sa til Moses: «Gå fram foran folket og ta med deg noen av de eldste i Israel. I hånden skal du ta med deg staven du brukte da du slo på elven, og så skal du gå.
Se, Jeg skal stå foran deg der på klippen i Horeb. Du skal slå på klippen, og det skal komme vann ut fra den, så folket kan få drikke.» Moses gjorde dette for øynene på de eldste i Israel.
Men hendene til Moses ble tunge. Derfor tok de en stein og la under ham. Han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på den ene siden og en på den andre siden. Da var hendene hans støe helt til solen gikk ned.
Da sa Herren til Moses: «Skriv dette ned i bokrullen som et minne, og la Josva få høre at Jeg fullstendig skal utslette minnet om Amalek under himmelen.»