Sidan sa Herren til Moses: Tak ut herifrå, både du og det folket du hev ført upp frå Egyptarland, og far åt det landet som eg lova Abraham og Isak og Jakob då eg sa: Di ætt vil eg gjeva det,
Far til det landet som fløymer med mjølk og honning! Men eg vil ikkje vera i fylgje med deg; for du er eit hardkyndt folk; eg kom til å gjera av med deg på vegen.
For Herren sa til Moses: Seg til Israels-borni: De er eit hardkyndt folk; fylgdest eg med deg um det var aldri so lite bel, so laut eg gjera ende på deg. Men tak no av deg høgtidsskrudet, so skal eg sjå kva eg skal gjera for deg!
Moses tok eit tjeld og sette det upp utanfor lægret eit godt stykke ifrå; han kalla det møtetjeldet, og alle som vilde finna Herren, gjekk ut til møtetjeldet som var utanfor lægret.
Og kvar gong Moses gjekk ut til tjeldet, so reiste alt folket seg og stod kvar i døri til si tjeldbu og såg etter Moses, til han var komen inn i tjeldet.
Og Herren tala med Moses, andlet mot andlet, som ein mann talar med ein annan. Sidan gjekk Moses attende til lægret; men fylgjesveinen hans, Josva Nunsson, heldt seg allstødt inni møtetjeldet.
Og Moses sa til Herren: Sjå, du segjer det til meg; Før dette folket upp! Men eg fær ikkje vita kven du vil senda med meg, og du hev då sjølv sagt: Eg kjenner deg vel, og eg hev fenge godvilje for deg.
Er det so at du hev godvilje for meg, so syn meg då vegane dine, so eg kann læra å kjenna deg og vera deg til lags! Og kom so i hug at dette er ditt eige folk!
Korleis kann eg då vita at du hev godvilje for meg og folket ditt, utan du gjeng med oss, so eg og folket ditt vert æra framfor alle folkeslag på jordi?
Og han svara: Eg skal lata all min godleik fara fram midt for andletet ditt og ropa ut Herrens namn med det same eg fer framum deg; for eg vil vera nådig mot den som eg er nådig imot, og miskunna den som eg miskunnar.