|
| 1 |
|
| Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre. |
|
| 2 |
|
| Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil. |
|
| 3 |
|
| Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren. |
|
| 4 |
|
| Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn. |
|
| 5 |
|
| Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda. |
|
| 6 |
|
| Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet. |
|
| 7 |
|
| Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne. |
|
| 8 |
|
| Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke. |
|
| 9 |
|
| Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme. |
|
| 10 |
|
| Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster. |
|
| 11 |
|
| Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser. |
|
| 12 |
|
| En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter. |
|
| 13 |
|
| En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp. |
|
| 14 |
|
| Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren. |
|
| 15 |
|
| Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre. |
|
| 16 |
|
| Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv. |
|
| 17 |
|
| Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning. |
|
| 18 |
|
| Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham! |
|
| 19 |
|
| Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter. |
|
| 20 |
|
| Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt! |
|
| 21 |
|
| Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang. |
|
| 22 |
|
| Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver. |
|
| 23 |
|
| Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke. |
|
| 24 |
|
| Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn. |
|
| 25 |
|
| Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap. |
|
| 26 |
|
| Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn. |
|
| 27 |
|
| Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord! |
|
| 28 |
|
| Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett. |
|
| 29 |
|
| Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg. |
|
|
|
|