|
| 1 |
|
| Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet: |
|
| 2 |
|
| Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak. |
|
| 3 |
|
| Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige. |
|
| 4 |
|
| Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det. |
|
| 5 |
|
| Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet. |
|
| 6 |
|
| Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass! |
|
| 7 |
|
| For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett. |
|
| 8 |
|
| Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam? |
|
| 9 |
|
| Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet, |
|
| 10 |
|
| forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved! |
|
| 11 |
|
| Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid. |
|
| 12 |
|
| Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre. |
|
| 13 |
|
| Som kjølende sne i høstens tid er et pÃ¥litelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel. |
|
| 14 |
|
| Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord. |
|
| 15 |
|
| Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben. |
|
| 16 |
|
| Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut! |
|
| 17 |
|
| Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig! |
|
| 18 |
|
| Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste. |
|
| 19 |
|
| Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag. |
|
| 20 |
|
| Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte. |
|
| 21 |
|
| Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke! |
|
| 22 |
|
| For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det. |
|
| 23 |
|
| Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner. |
|
| 24 |
|
| Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus. |
|
| 25 |
|
| Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land. |
|
| 26 |
|
| Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig. |
|
| 27 |
|
| Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung. |
|
| 28 |
|
| Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn. |
|
|
|
|