Budskap om dyrene i Negev. Gjennom et land med nød og trengsel, løver og løvinner, hoggorm og flygende serafslanger fører de sin rikdom på eselrygg, sine skatter på kamelpukler til et folk som ikke kan hjelpe.
Den blir knust slik et leirkar blir slått i stykker og ikke tatt vare på. Blant stykkene finnes det ikke ett skår som kan brukes til å hente glør fra ildstedet eller til å øse vann fra brønnen.
For så sier Herren GUD, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke.
Tusen skal flykte når én mann truer, for trussel fra fem skal dere rømme til det ikke er annet igjen av dere enn en stang på en fjelltopp, et banner på en haug.
Og derfor lengter HERREN etter å vise dere nåde, derfor reiser han seg for å vise barmhjertighet. For HERREN er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!
Da skal dere regne som urene de sølvkledde gudebildene du har, og gullplatene på de støpte bildene. Du skal slenge dem bort som urene filler. «Skitt!» skal du si.
Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og brød av grøden som åkeren bærer, og det skal være rikelig og raust. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker.
Månen skal lyse som solen, og sollyset skal bli sju ganger så sterkt, lik lyset for sju dager, den dagen HERREN forbinder sitt knuste folk og helbreder såret etter slagene.
Da skal det lyde sang hos dere som den natten man helliger seg til fest, og hjertet skal glede seg lik en som kommer med fløytespill til HERRENS fjell, til Israels klippe.
Og til hver omgang HERREN gir når han svinger sin straffende stokk over ham, høres tromme og lyre. I striden svinger han sin arm og fører kampen mot ham.
Ja, et ildsted er alt gjort i stand og er bestemt for kongen. Bålet er gjort høyt og vidt med ild og ved i mengde. Som en svovelstrøm skal HERRENS pust sette det i brann.