Dette onde folket, som ikke vil høre på mine ord, som følger sitt harde hjerte og går etter andre guder for å dyrke og tilbe dem, det skal bli lik dette beltet som ikke duger til noe!
For likesom beltet fester seg til en manns hofter, slik festet jeg hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at det skulle være mitt folk og være til ære og pris og pryd for meg. Men de hørte ikke.
Du skal tale dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver vinkrukke blir fylt med vin. Og de skal si til deg: Vet vi da ikke at hver vinkrukke blir fylt med vin?
Da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle dette landets innbyggere så de blir drukne, både kongene som sitter på Davids trone, og prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere.
Og jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, alle sammen, fedrene og barna, sier Herren. Jeg vil ikke skåne og ikke spare og ikke forbarme meg, så jeg lar være å ødelegge dem.
Gi Herren deres Gud ære før han lar det bli mørkt, og før deres føtter snubler på de mørke fjellene! Dere venter på lys, og han gjør det til dødsskygge, han lar det bli belgmørke!
Men vil dere ikke høre på dette, da skal min sjel gråte i det skjulte over slikt overmot. Jeg skal gråte så bitre tårer renner fra mitt øye, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
Hva vil du si når han setter dine fortrolige venner til høvdinger over deg, dem som du selv har lært opp til det? Skulle ikke veer gripe deg, som en fødende kvinne?
Da vil du si i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? - For dine mange misgjerningers skyld er kanten på din kjole løftet opp, dine hæler blottet med vold.
Din utroskap og din vrinsking, ditt vellystige hor på haugene ute på marken, ja, dine styggedommer har jeg sett. Ve deg, Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennå vare før du blir ren!