Forkynn det blant folkene og kunngjør det, løft opp et banner. Kunngjør det, skjul det ikke, si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Marduk er blitt forferdet, hennes gudebilder er blitt til skamme, hennes motbydelige avguder er forferdet!
Fortapte får var mitt folk. Deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort*. Fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested.
Alle som traff dem, fortærte dem. Og deres fiender sa: Vi skal ikke bøte for det - for de har jo syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, og mot sine fedres håp, Herren.
For se, jeg vekker og fører opp mot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord. De skal stille seg opp mot byen, og innta den. Deres piler kommer som fra en prøvet kjempe, ingen vender tilbake med uforrettet sak.
På grunn av Herrens vrede skal det aldri bo folk der igjen, det hele skal bli til en ørken. Hver den som går forbi Babel, skal bli forferdet og spotte over alle hennes plager.
Oppløft hærskrik mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg, hennes grunnvoller er falt, hennes murer er brutt ned. For det er Herrens hevn. Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort!
Utrydd av Babel både såmann og den som fører sigden i høstens tid! Når sverdet herjer, skal de vende seg hver til sitt folk og flykte hver til sitt land.
I de dager og på den tid, sier Herren, skal de lete etter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og etter Judas synder, men de skal ikke finnes, for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli tilbake.
Dra opp mot Meratajims land og mot Pekods innbyggere! Forfølg dem, ødelegg dem og slå dem med bann, sier Herren, og gjør i alle deler som jeg har befalt deg!
Kall skytterne sammen mot Babel, alle dem som spenner bue! Slå leir mot henne rundt omkring, la ingen slippe unna! Betal henne etter hennes gjerninger, gjør mot henne i alle deler som hun selv har gjort! For hun har opphøyet seg mot Herren, mot Israels Hellige.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Både Israels barn og Judas barn er undertrykt, og alle de som har ført dem i fangenskap, holder dem fast, de nekter å la dem fare.
Sverd over hennes hester og over hennes vogner og over alle de fremmede stridsmenn blant dem! De skal bli til kvinner. Sverd over hennes skatter! De skal bli røvet.
Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det. Det skal aldri mer reise seg igjen, slekt etter slekt skal ingen bo der.
Bue og spyd holder de i hånden. De er grusomme og skåner ingen. Deres røst bruser som havet. På hester kommer de ridende, rustet som en krigsmann mot deg, Babels datter!
Se, han stiger opp som en løve fra Jordans krattskog til engene som alltid er grønne. For i et øyeblikk vil jeg jage dem bort derfra. Den som er utvalgt, ham vil jeg sette over henne. For hvem er som jeg, og hvem vil stevne meg, og hvem er den hyrde som kan bli stående for mitt åsyn?
Hør derfor det rådet som Herren har lagt mot Babel, og de tankene som han har tenkt mot kaldeernes land. Sannelig, de skal bli slept bort, de små lammene! Sannelig, deres beitemark skal bli forferdet over dem.