Herren sa til Moses: «Si dette til Israels folk: Når en mann innvier et menneske til Herren og avlegger et løfte på at det skal leve i Hans tjeneste, skal det fastsettes en sum ved frigivelse eller brudd på løftet. Verdien fastsettes ut ifra alder og kjønn:
Men hvis noen er for fattig til å betale verdien du har fastsatt, skal han stille seg foran presten, og presten skal fastsette verdien på ham ut ifra hvor mye han har råd til, han som avla løftet.
Når man har gitt et dyr til Herren, er dyret blitt hellig. Et slikt dyr kan ikke skiftes eller byttes. Hvis han likevel skulle bytte ut et dyr med et annet, skal begge dyrene være hellige. Et urent dyr kan ikke ofres til Herren. Dyret som skal byttes ut, skal vurderes av presten, og han skal fastsette verdien på det, enten det er godt eller dårlig. Den verdien som du, presten, fastsetter, skal det ha. Hvis den som har gitt dyret, noen gang selv skulle ønske å løse det ut, skal han, når han betaler, legge til en femtedel av den verdien du har fastsatt.
Når en mann gir sitt hus til Herren, så det skal være hellig for Ham, skal presten fastsette verdien på det, enten det er godt eller dårlig. Prestens fastsatte verdi er gjeldende. Hvis han angrer og vil ta huset tilbake, skal han legge til en femtedel av den summen som var verdien du fastsatte for det. Så skal huset igjen være hans.
Hvis en mann eier et jordstykke og vil gi en del av det til Herren, da skal du fastsette verdien på det ut ifra hvor mye såkorn som trengs til det. 220 liter såkorn av bygg skal settes til en verdi av 570 gram sølv. Ut ifra hvor lang tid det er igjen til jubelåret, skal presten regne ut for ham hvilken sum han skal betale. Slik skal verdien du har fastsatt reduseres med årene.
Dersom mannen angrer og vil ta jordstykket tilbake, må han legge til en femtedel av den summen som var verdien du fastsatte for det. Så skal det tilhøre ham. Men hvis han ikke ønsker å løse ut jordstykket, eller hvis han har solgt jordstykket til en annen mann, kan det ikke løses ut mer. Men når jordstykket frigis i jubelåret, skal det være hellig for Herren. Det skal være prestens eiendom.
Hvis en mann har kjøpt et jordstykke og helliger det til Herren og det ikke er fra hans egen arveeiendom, skal presten regne ut for ham hvilken sum han skal betale, ut fra verdien du har satt, som skal gjelde fram til jubelåret. Samme dag skal han betale den verdien du har fastsatt. Sølvet skal gis til Herren. I jubelåret skal jordstykket gis tilbake til ham som opprinnelig eide jordstykket, han som arvet det. Alt du verdsetter, skal være ut fra helligdommens sølvberegning.
De førstefødte dyrene av husdyrene deres kan ikke gis til Herren, for disse dyrene tilhører Herren allerede. Hvis dyret ikke er feilfritt, skal de kunne løse det ut for den verdien du fastsetter, og legge til en femtedel. Hvis det ikke blir løst ut, skal det selges for den verdien du har fastsatt.
Ikke noe av det som eies av Herren, kan selges eller betales fri, enten det er mennesker eller dyr eller et jordstykke. Det Herren eier, er høyhellig for Ham.
En tiendedel av alt – enten det er av jordens eller trærnes avling – tilhører Herren. Den er hellig for Herren. Hvis en mann noen gang skulle ønske å kjøpe tilbake noe av det som han har gitt som sin tiendedel til Herren, skal han legge til en femtedel. All tiendedel av storfeet og småfeet, ja, av alt som vandrer under hyrdens stav, skal være Herrens hellige tiendedel.
En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det ut. Hvis noen likevel skulle bytte det ut, skal både det og dyret det ble byttet med, være hellig. Det skal ikke kunne løses ut.»