Han sa: «Amos, hva ser du?» Da sa jeg: «En kurv med moden frukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet over Mitt folk Israel. Jeg skal ikke bære over med ham lenger.
Dere sier: «Når er nymånen forbi, så vi kan selge korn? Når er sabbaten forbi, så vi kan handle med hvete og gjøre efaen liten og sjekelen stor og bedra med falsk vekt,
Skal ikke landet skjelve over dette, og skal ikke alle som bor i det sørge? Der skal alt sammen svelle opp som Elven, det flommer over og synker som elven i Egypt.
Jeg gjør deres høytider til sorg og alle deres sanger til klagesanger. Jeg legger sekkestrie om alle hofter, og gjør hvert hode skallet. Jeg gjør det som når en sørger over en enbåren sønn, og Jeg lar slutten bli som en bitter dag.
Se, dager kommer», sier Herren Gud, «da Jeg skal sende hungersnød over landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens Ord.
De som sverger ved Samarias synd, og sier: ‘Så sant din gud lever, Dan!’ og: ‘Så sant Be’er-Sjebas vei lever!’, de skal falle og aldri reise seg igjen.»