Jamre deg, du sypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trærne er ødelagt! Jamre dere, Basans eiketrær, fordi den utilgjengelige skogen er felt!
For jeg vil ikke lenger spare landets innbyggere, sier Herren. Men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge. De skal herje landet, og jeg vil ikke redde noen av deres hånd.
Så røktet jeg slaktefårene, ja, også de usleste av fårene. Jeg tok meg to staver, den ene kalte jeg godhet, og den andre kalte jeg samband. Og jeg røktet fårene.
Og jeg sa: Jeg vil ikke røkte dere lenger! Det som er nær ved å dø, får dø. Det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort. Og de som blir igjen, får fortære hverandre.
Da sa Herren til meg: Kast dem bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpengene og kastet dem inn i Herrens hus til pottemakeren.
For se, jeg lar en hyrde stå fram i landet, en som ikke ser til dem som er nær ved å ommkomme, og ikke leter etter det som er kommet bort, og ikke leger det som har fått skade, og ikke sørger for det som holder seg oppe, men eter kjøttet av de fete og til og med river klovene av dem.