En kveld etter mørkets frembrudd kom en mann som het Nikodemus for å snakke med Jesus. Han var fariseer og medlem i Det jødiske rådet. ”Mester”, sa han, ”vi vet at Gud har sendt deg for å undervise oss. Ingen kan gjøre slike mirakler som du gjør dersom Gud ikke er med ham.”
Guds Ånd er som vinden. Ingen kan si hvor den kommer fra eller hvor den tar veien, men alle kan høre at den suser, og vi kan se virkningen den gjør. Slik er det også når et menneske blir født av Guds Ånd.”
Men om dere ikke tror når jeg forteller om de ting som skjer her på jorden, hvordan skal dere da kunne tro når jeg sier noe om det som skjer i himmelen?
Grunnen til at de blir dømt er at da lyset fra himmelen kom ned til jorden, viste det seg at menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi handlingene deres var onde.
Johannes sine disipler gikk da til han og sa: ”Mester, den mannen som var sammen med deg på den andre siden av elven Jordan, han som du fortalte om til folket, han døper også. Og nå går alle til ham i stedet for å komme til oss.”
Dere vet selv at jeg klart og tydelig har sagt til dere at jeg ikke er Messias, den lovede kongen. Jeg er sendt ut for å forberede veien for ham. Det er hele min oppgave.
Folket blir dratt mot ham på samme måten som bruden blir dratt mot sin brudgom. Brudgommens venn blir glad av å stå og høre stemmen til brudgommen. Jeg er brudgommens venn, og nå er gleden min fullkommen.