Den bøyde sør om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og oppetter sør for Kadesj-Barnea. Den gikk så over til Hesron og opp til Adar, der svingte den bort til Karka,
Så gikk grensen fra Akor-dalen opp til Debir og vendte seg mot nord til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sør for bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og fram til En-Rogel.
Derfra gikk grensen opp til Hinnoms sønns dal, til sørsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så opp til toppen av det fjellet som ligger rett vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa’im-dalen.
Fra denne fjelltoppen strakte grensen seg bort til Neftoah-vannets kilde og holdt fram til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortetter til Ba’ala, det er Kirjat-Jearim.
Fra Ba’ala svingte grensen vestover til Se’ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Sjemesj og fram til Timna.
Deretter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg. Der svingte den bort til Sjikkeron, tok så over til Ba’ala-fjellet, gikk fram til Jabne’el og endte ute ved havet.
Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblant Judas barn etter Herrens ord til Josva. Det var den byen som hadde navn etter Arba, anakittenes stamfar, og som nå heter Hebron.
Hun svarte: Gi meg en avskjedsgave! Du har giftet meg bort til dette tørre sydlandet, gi meg nå vannkilder! Så ga han henne de øvre og de nedre kildene.
Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunne Judas barn ikke drive bort. Jebusittene ble boende sammen med Judas barn i Jerusalem, og der bor de den dag i dag.