«Si så alle mennene i Sikem hører det: Hva er best for dere, at alle Jerubba’als 70 sønner hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er av deres eget kjøtt og bein.»
Mens alle mennene i Sikem hørte, talte hans mors brødre alle disse ordene til hans fordel. Deres hjerte ble vendt til å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
Så dro han opp til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubba’als 70 sønner, 70 menn på én stein. Men Jotam, Jerubba’als yngste sønn, ble igjen fordi han hadde gjemt seg.
Alle mennene i Sikem samlet seg, og alle fra Bet-Millo, og de gikk ut og gjorde Abimelek til konge ved siden av terebintetreet ved den støtten som sto i Sikem.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han av sted og stilte seg på toppen av Garisimfjellet, og han løftet røsten og ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn fra Sikem! Så skal Gud høre på dere!
Men oliventreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på oljen min, den som gir meg ære både for Gud og for mennesker, og gå av sted for å svaie over trærne?’
Og tornebusken sa til trærne: ‘Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk tilflukt i min skygge! Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedrer!’
Er det nå slik at dere handlet i sannhet og rettskaffenhet da dere gjorde Abimelek til konge? Har dere gjort vel mot Jerubba’al og hans hus, og gjengjeldt ham slik han fortjener?
Men dere har reist dere opp mot min fars hus på denne dagen og drept hans sønner, 70 menn på én stein. Dere har gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over mennene fra Sikem, fordi han er deres bror.
Hvis dere har gått fram i sannhet og rettskaffenhet mot Jerubba’al og hans hus på denne dagen, da skal dere glede dere over Abimelek og la ham også glede seg over dere.
Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Bet-Millo. Og ild skal komme fra mennene i Sikem og fra Bet-Millo og fortære Abimelek!»
for at forbrytelsen som var begått mot Jerubba’als 70 sønner, skulle bli hevnet, og deres blod komme over deres bror Abimelek som drepte dem, og over mennene fra Sikem som hjalp ham med å drepe sine brødre.
Mennene fra Sikem lot noen menn ligge i bakhold for ham på fjelltoppene, og de ranet alle som gikk forbi dem på denne veien. Dette ble fortalt til Abimelek.
Så gikk de ut på marken og høstet druer fra vingårdene. De tråkket druene og holdt gledesfest. De gikk inn i huset til sin gud, og der spiste og drakk de og forbannet Abimelek.
Da sa Ga’al, Ebeds sønn: «Hvem er Abimelek, og hva er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubba’als sønn, og er ikke Sebul embetsmannen hans? Tjen mennene til Hamor, Sikems far. Men hvorfor skulle vi tjene ham?
I all hemmelighet sendte han budbærere til Abimelek, og sa: «Vær på vakt! Ga’al, Ebeds sønn, og hans brødre har kommet til Sikem. Nå er de her og setter byen opp mot deg.
Med det samme solen står opp i morgen tidlig, skal det skje: Du skal stå tidlig opp og storme fram mot byen. Når han og hæren hans kommer ut mot deg, skal du gjøre med dem etter som det faller seg for deg.»
Da Ga’al så hæren, sa han til Sebul: «Se, det kommer en hær ned fra fjelltoppene!» Men Sebul sa til ham: «Du ser skygger av fjellene, som ligner på menn.»
Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå dine store ord, du som sa: ‘Hvem er Abimelek, at vi skulle tjene ham?’ Er ikke dette den hæren du ringeaktet? Hvis du vil, kan du nå dra ut og stride mot dem.»
Da tok han hæren sin, delte dem inn i tre tropper og la seg i bakhold på marken. Og han så, og se, der var folket på vei ut fra byen. Og han gikk mot dem og slo dem ned.
Abimelek og troppene som var med ham, stormet da fram og stilte seg ved inngangen til byporten. Og de andre to troppene stormet fram mot alle som var ute på marken, og slo dem i hjel.
Da gikk Abimelek opp til Salmonfjellet, både han og hele hæren hans. Abimelek tok en øks i hånden og hogg av en gren fra trærne. Den tok han og la på skulderen. Så sa han til hæren sin: «Dere må skynde dere og gjøre slik dere har sett meg gjøre.»
Så gjorde hver enkelt i hæren det samme. De hogg ned sin egen gren og fulgte etter Abimelek. Så la de grenene opp mot festningen og satte fyr på festningen over seg, slik at alt folket i borgen i Sikem døde. Det var omkring 1000 menn og kvinner.
Men det var et kraftig tårn midt i byen, og alle mennene og kvinnene, alt folket i byen, flyktet dit og stengte seg inne. Så gikk de opp til toppen av tårnet.
Da var han snar til å rope på den unge mannen som var våpensveinen hans, og han sa til ham: «Dra sverdet ditt og drep meg, så ikke de skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen sverdet gjennom ham, og han døde.