Men ammonitten Nahas svarte dem: På det vilkår vil jeg slutte pakt med dere, at det høyre øyet skal stikkes ut på dere alle. Den vanære vil jeg legge på hele Israel.
Da sa Jabes’ eldste til ham: Gi oss frist i sju dager, så vil vi sende bud rundt om i hele Israels land. Er det da ingen som hjelper oss, så vil vi overgi oss til deg.
Men se: nettopp da kom Saul gående bak oksene sine hjem fra marken. Og Saul sa: Hva er det i veien med folket siden de gråter? Og de fortalte ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
Han tok et par okser, hogg dem i stykker og sendte stykkene rundt om i hele Israels land med sendebudene og sa: Slik skal det gjøres med den mannens okser som ikke drar ut med Saul og Samuel! Da falt det en frykt fra Herren over folket, og de dro ut som én mann.
De sa til sendebudene som var kommet: Så skal dere si til mennene i Jabes i Gilead: I morgen, når solen brenner hett, skal det komme hjelp til dere. Da sendebudene kom og meldte dette til mennene i Jabes, ble de glade.
Dagen etter stilte Saul folket opp i tre flokker. I morgenvakten trengte de så inn i ammonittenes leir og hogg dem ned til dagen ble het. De som ble tilbake, ble spredt slik at det ikke var to mann sammen av dem.
Da gikk hele folket til Gilgal. Der i Gilgal gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn. De ofret fredsoffer for Herrens åsyn, og Saul og alle Israels menn gledet seg meget.