Da David og hans menn kom til Siklag på den tredje dagen, skjedde det: Amalekittene hadde plyndret Negev og Siklag, og de hadde rykket inn i Siklag og satt ild på byen.
De hadde også tatt til fange alle kvinnene og de andre som var der, fra den minste til den største. De drepte ikke noen, men de tok dem med seg og dro bort.
David kom nå i stor trengsel, for folket snakket om å steine ham. For alt folket ble bitre i sjelen, hver mann på grunn av sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
Så spurte David Herren om råd og sa: «Skal jeg sette etter denne flokken som har vært og plyndret? Skal jeg innhente dem?» Og Han svarte ham: «Sett etter dem, for du skal sannelig innhente dem og berge alt de har tatt.»
De ga ham også et stykke fikenkake og to klaser med rosiner. Da han hadde spist, kom livsånden tilbake til ham. For han hadde ikke smakt brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
Da sa David til ham: «Hvem hører du til hos, og hvor er du fra?» Og han sa: «Jeg er en ung mann fra Egypt, en slave for en amalekitt. Min herre lot meg bli igjen her, fordi jeg ble syk for tre dager siden.
David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne hæren?» Da sa han: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne flokken som drar for å plyndre.»
Da han hadde ført ham ned, se, da lå de der. De lå spredt utover hele området, og de spiste, drakk og danset, i glede over det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Judas land.
Så gikk David til angrep på dem fra det var tussmørke til om kvelden den neste dagen. Ikke én mann blant dem slapp unna, bortsett fra 400 unge menn som kastet seg på kameler og flyktet bort.
Det manglet ikke noe av alt det som tilhørte dem, verken smått eller stort, verken sønner eller døtre, bytte eller noe annet som de hadde tatt fra dem. David vant alt sammen tilbake.
Så kom David tilbake til de 200 mennene som hadde vært så utmattet at de ikke kunne følge David. Det var disse de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De dro ut for å møte David og for å møte folket som var sammen med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem med fred.
Alle de onde og dårlige mennene blant dem som hadde dratt med David, svarte da og sa: «Siden de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet som vi har vunnet tilbake, bortsett fra at hver mann skal få tilbake sin kone og sine barn. Så kan de ta dem med seg og dra av sted.»
Men David sa: «Mine brødre, slik skal dere ikke gjøre med det Herren har gitt oss, Han som har bevart oss og som har overgitt flokken som kom imot oss, i vår hånd.
For hvem kan vel høre på dere i denne saken? Nei, den som gikk ned til krigen, og den som ble igjen ved forsyningene, skal ha like stor del. De skal dele likt.»
Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: «Se, her er en gave til dere fra byttet etter Herrens fiender.»